søndag 31. mai 2009

Vi snakker ekte kjærlighet

Haha. Jeg må le. Det er nesten for godt (i hvertfall for komisk) til å være sant! Gjett hva som møtte meg i kveld, på den lokale puben etter kveldsgudstjenesten? Vi hadde vært i kirken som vanlig, og i god engelsk kulturtradisjon gikk vi alle på puben for å ta "kirkekaffen" der. En uvant og interessant tradisjon, som jeg kunne skrevet mye om. Men det gjør jeg ikke nå. Her kommer i stedet det morsomme.

Etter at vi har satt oss ned, kommer det en mann traskende inn. MED GUL GRANDIOSA T-SKJORTE!! Da smilte jeg godt. Og tenkte at han må da være norsk. Hvor ellers har hatt fått Grandiosa t-skjorte fra? Litt rart å ta på seg den på en søndagskveld såklart, men for all del.. Det morsomme er: JEG HAR EN HELT LIK GUL GRANDIOSA T-SKJORTE!! Jeg gikk bort og spurte høflig "if he by any chance was from Norway". Tok ikke heelt sjansen på at de var norske.. Han så rart på meg. Eh, no! We're from England, svarte han, mens han tittet bort på kameraten sin. Jeg smilte godt og merket at dette ble en komisk samtale. Han var ikke norsk, men satt på pub i London med en lysende gul Grandiosa t-skjorte. Hm.
Jeg unnskyldte meg, lo litt, og sa at jeg, derimot, var fra Norge. Og så spurte jeg om han visste hva slags t-skjorte han hadde på seg?! Det ante han ikke. Det var en t-skjorte han hadde fått i gave av en venn som hadde vært i Kina. KINA!!! Hjelpe meg. Det surret godt i hodet mitt, mens jeg forklarte han at t-skjorten er norsk, at jeg har en helt lik, at Grandiosa er en pizza og at det som står bakpå ryggen betyr noe sånt som "We are talking about real love". Han trodde egentlig det var noe på portugisisk, men hadde ikke tatt seg bryet med å sjekke det, forklarte han.

Jada, det hele ble ganske komisk. Ikke var han norsk, og ikke hadde han fått t-skjorten av en norsk venn eller noe lignende heller. Og dere lurer kanskje på hvorfor dette gjorde så stort inntrykk på meg? Å se en Grandiosa-t-skjorte i London!? Jo, det er vel fordi jeg har en helt lik t-skjorte selv!! (ja, jeg har den fortsatt hjemme i skapet!) Den fikk jeg for 4 år siden, tror jeg. Det var da Erik og Peter og jeg gikk nedover Karl Johan på vei hjem fra skolen, og vi kom over en Grandiosa-konkurranse. Peter og Erik (i hvertfall Peter, hvis jeg husker rett?) ble riktig så engasjert, og det endte med at de vant 100 Grandiosa-pizzaer og vi fikk t-skjorter og masse kule, fancy effekter!! Gøygøy! Jeg husker det veldig godt faktisk. Så hadde vi Grandiosa-party i Sollerudveien på kvelden. Ååh. Dette er gode minner.

Så sånn er det. Litt av en søndagskveld, spør du meg. Jeg har forresten funnet min teori på hvordan Grandiosa t-skjorten har kommet seg dit. Heng på: Erik var snill og gav masse klær til Fretex før han dro til Florida. Der var blant annet Grandiosa t-skjorten hans. (Eh, Erik? Aner ikke hvorfor du ville gi bort den? Men åkej!) Deretter har t-skjorten blitt sendt til Kina. Så har den blitt til slags på et marked ett eller annet sted. Vennen til denne pub-mannen har deretter kjøpt t-skjorten til en relativt billig penge. Så har han gitt den i gave til sin venn i London. Der ja. Verden er ikke stor. Vi snakker ekte kjærlighet...

5 kommentarer:

Therese sa...

Haha, komisk!!

Erik Fisher sa...

ahh, kult! tenk om det faktisk er samme t-skorta a!

Eirik sa...

moro! :)

Elisabet sa...

Jeg lo høyt:)

Anonym sa...

hehe.. Det må eg sei! Ikje kver dag man kommer over slike historier nei! ;D