torsdag 30. oktober 2008

Extreme Makeover!!

Det er det vi driver med i kirken om dagen. Det føles hvertfall sånn. De siste dagene har ikke vært vanlige i det hele tatt. Sammen med Janet, barnearbeideren, har vi gått løs på vestibylen/sakristiet/kontoret til Geoff/oppbevaringsrom slæsj søndagsskolelokale samt det rommet man går i gjennom for å komme til toalettene. Puh! Og det rommet trengte virkelig en makeover. Det var det ingen tvil om.

På mandag ryddet vi ferdig ut av skap og skuffer.. Så var det oppriving av tepper. God følelse. Det må jeg bare si. Tenk så deilig å bli kvitt skitne, støvete og ekle tepper fra et annet århundre! Ja, to tepper og gulvplater ble kastet ut. Så var det tid for sandpapir. Skap og vegger ble fine. Puss, puss, så får du en suss. Og plutselig var vi snømenn alle sammen. Svært støvete hvertfall. Men det er jo litt gøy da. Jeg koser meg jeg. Deretter ble det vasking, støvtørking, støvsuging, litt morsom fugemasse i sprekker her og der, og mer støvtørking, før vi endelig(!) kunne begynne å male i kveld. Janet. Children's worker. Nydelig og engasjerende. Meget hyggelig!! og på dette bildet: støvete..
Av en eller annen grunn liker jeg dette. Jeg synes liksom det er litt gøy. Skrape gammel maling. Fjerne lærertyggis fra 90-tallet. Sandpapir. Fugemasse. Maling. Opppussing rett og slett. Her er det ingen Darius, Christoffer eller Piotrek nei. Dessverre. For de hadde nok gjort jobben fortere(?) og bedre. Men vi er ganske flinke assa. Janet, Janne Lise og Helene. Dream-team<3

- - - - - - - - -

Det er forresten snart uke 45!!! Jeg gleder meg. Helt siden jeg dro hjemmefra i august har jeg visst at uke 45 har stort potensiale! Og plutselig er uke 45 bare noen dager unna. Kult. 1843 skritt. Sier ikke mer.. Så lenge jeg har det bra.

onsdag 29. oktober 2008

Insanely uplifting!!

Neida, innlegget skal ikke være på engelsk. Jeg har funnet ut at det er best å skrive på norsk. Men ja, nå kommer det. Mange bilder og et lite sammendrag fra den fantastiske langhelgen!! Jeg har nemlig hatt besøk. Audun og Øystein har vært på Londontur. Tjohoo. Fra fredag til tirsdag! Og det har vært flotte dager. Latter. Smil. Mat. Fotballkamp. Musikal. Pub. Sightseeing. Mer latter. Byliv. Shopping. Mer mat. Godt vær. God stemning!!En kveld spiste vi på en av mine favorittrestauranter. "Hare & Tortoise" ..eller hare og skilpadde-restauranten, som jeg liker å kalle den. God mat, gode folk, god stemning og overraskende(?) gode evner til å spise med pinner. Bare sjekk her..Søndag var det duket fotballkamp. West Ham - Arsenal. Skikkelig London-oppgjør! Det var stooor stas! Fantastisk stemning på stadion! Her er Øystein og jeg på vei. Og jeg tok på meg jakken til lillebror Matias. Så selvom du dessverre ikke var der sammen med oss, var jakken din der i det minste. Gleder meg til vi skal på Arsenalkamp i løpet av året?! Arsenal vant 2-0 forresten, og Audun var ekstra glad! Etter kampen hadde vi ikke hastverk med å rekke tuben hjem. Vi fant ut at vi heller ville vente på stjernene. De tøyer jo ut i dusjen, så det kunne vel ikke ta såå lang tid før de kom ut. Og det gjorde det ikke heller. Så heldigvis stilte oss vi opp! En trang, interessant, men koselig ventetid senere hadde vi skaffet oss autografer og bilder!! Wohooo. Herlich!Her er jeg. Ja, det er ganske trangt her. Men jeg koser meg.
Her er Manuel Almunia, Arsenal keeper!
Fotograf: Audun Lie. Takk kjære!
Og Theo Walcott. Ganske skjønn, spør du meg. Utrolig skjønne folk dette her også..
Autografer på tuben. Smilet til Øystein sier mer enn tusen ord. Akkurat passe fornøyd. Smilet til Audun derimot.. Hm. Vi tok en tur til Greenwich også. Og der er denne klokken. Det er en 24timers klokke. Så nei, den er ikke ca ti over 8. Den er ti over 5. Jeg mener, 17.10 liksom! Ja, så sånn er det. Tre fornøyde tryner på tur!Vi så nesten Josh Harnett. Men bare nesten.
Mm..
Vi var og så Hairspray mandag kveld. En utrolig bra musikal! "Insanely uplifting", sier ikke mer...
Og denne langhelgen kan godt beskrives på den måten også. Insanely uplifting. Evt slik:
Marvellous
Brilliant
Lovely
Hilarious
Awesome
Wonderful
Fantastic
______
Strålende dager med gode venner. Det kan vel ikke bli bedre.
Takk til unge Lie for at jeg fikk tak i noen av bildene dine før du dro.
______
"Livet er herlig, livet er bra. Jeg har all grunn til å være glad.."
- Børud gjengen!

tirsdag 28. oktober 2008

Det snør, det snør, tiddelibom!!!

Syyykt. Nå har jeg så utrolig mye jeg har lyst til å dele med dere. Det er lenge siden forrige blogginnlegg, og det har skjedd masse siden sist. Det kom aldri noe "ukens bilde" på lørdag heller gitt. Men nå vil jeg ikke ta det første først og så videre.. Det kan jeg fortelle mer om senere. Og ja, det kommer jeg faktisk til å gjøre! Veldig snart. For det har skjedd masse bra. MEN NÅ: Det ferskeste først!!! Jeg kom nettopp inn døren hjemme. Vi har vært i kirken på studentgruppe-greie, som vi er på hver tirsdag. Det er en veldig bra greie forresten, men nok om det. Det jeg har lyst til å fortelle dere er følgende: DET SNØR!! Jeg skjønner virkelig ingenting. Tidligere idag, da jeg spiste lunsj med Audun, pratet vi om at det mest sannsynlig ikke blir så mye snø å se her i London. Og gjett hva som skjer bare noen timer senere. Jo, da kommer snøen. Og den legger seg på bilene. Det er kaldt. Det er koselig. Det er vått. Og en kort, men brutal snøballkrig finner sted utenfor kirken. Jeg brukte paraplyen min som skjold (det var veldig lurt der og da!) men den er dessverre litt ødelagt nå. Ops. Men men. Deilig følelse. Wow. Jeg husker ikke sist jeg så snø!!!!! Det må vel ha vært mars 2007 eller noe? I fjor på denne tiden var jeg jo i Kamerun og tørketiden var på vei. Hm. Hoho. Jeg har kastet snøball! Snøballer. Det er faktisk veeeeeldig lenge siden jeg har gjort det!! Morsomme saker!

4 bilder følger...
Ca her sitter jeg akkurat nå! Hjemme i sofaen. Min skjønne Janne Lise ute i gaten vår i kveld. Med en snøball i hånden!Yes, this is my shoes! In my lovely street!
Og her har vi søppel, snø og en glad Janne Lise. Det er sånn man leverer søpla forresten. Setter den ut i gaten. Og så kommer søppelbilen og henter søppelposene hver dag. Eller annenhver dag? Det har jeg egentlig ikke helt skjønt tror jeg.

mandag 20. oktober 2008

Hva skal man hete?

Det burde jo være et enkelt svar på det i utgangspunktet. Jeg heter Helene, og sånn er det med den saken. Men altså. I Kamerun het jeg ikke Helene slik jeg er vant til å hete Helene. Det ble mye Elenn. Eller Elena. Og siden min fantstiske Eline heter Eline, ble det egentlig bare kaos hele greia.
Elinn
Elenn
Alinn
Helena
Elina
Elena
Elena Tomato?
Sånn kan det gå. En av damene der vi jobbet sa alltid bare "Bonjour Elenn" og mente liksom begge to. Det var jo interessant. Men jeg ble godt vant til det etterhvert. Og det gjorde meg ingenting at de ikke sa Helene sånn som mamma sier det. Men så, plutselig dro jeg til London. Og her er jeg nå. Og hva skal jeg hete her? Helene, som Helene jeg er vant til å hete i Norge, det funker ikke helt. I øyeblikket heter jeg Heleine eller Heleina hvis Janet i kirken snakker til meg. Andre sier Helena, men de klarer ikke helt å si det heller. Hellen klarer de å si, men det er liksom ikke meg. Så det vil jeg ikke hete. På kunstgresset er jeg Hellena/Hellene. Fint. Spennende saker. Egentlig så blir jeg glad hver gang folk husker navnet mitt uansett åssen de sier det da. Det skal sies. Men det er en uvant situasjon å måtte tenke såpass mye på hvordan du sier ditt eget navn når du presenterer deg. Da blir jo tross alt sjansen for å huske den andres navn enda mindre enn den er fra før av. Huff.

lørdag 18. oktober 2008

Ukens bilde

Therese og thelondonpaper-mannen

Aviser er en fin ting. The London Paper er en av flere gratisaviser som deles ut hver dag, overalt!! Du kan ikke unngå de! Avisene er laget av 100% resirkulert papir. Det er fint. Og folk oppfordres sterkt til å resirkulere avisene, så de kan lage nye aviser. Avisene er forøvrig ikke noe du tilbys.. Jeg mener, man får ikke tilbudet liksom. "Vil du ha en avis?". Du får en avis! De slenger den liksom på deg, mens de ivrig babler "londonpaper, londonpaper, londonpaper". Litt som å høre "banan, banan, banan" i Kamerun, hvis jeg skal prøve å sammenligne med noe. Så aviser får man om man vil eller ikke. Men man lærer da å si nei og haste videre slik Londonfolket gjør. (Noen av oss lærer hvertfall. Sier ikke mer om den saken, Adrian?)

Men altså. Fin greie. Gratis aviser. Hver ettermiddag. Fint å lese på tuben eller bussen eller i sofaen hjemme. Det er ikke de dypeste artiklene som står på trykk da. Mye av det blar man fort igjennom egentlig. Men men. Hvis du liker å vite at Victoria Beckham ankom Heathrow 10am, lese siste nytt om alle Londons fotballklubber, oppdatere deg i finanskrise-situasjonen eller løse Sudoku, er dette avisen for deg. Og sporten er på de samme sidene som i Aftenposten. Dermed kan dere jo lett gjette hvor jeg begynner å lese thelondonpaper. Nettopp.

onsdag 15. oktober 2008

Små barn, store gleder

Jeg tenkte rett og slett bare å dele litt fra hverdagen min her i London. Hverdagstanker. Hverdagsgleder. Det er mange små og store gleder om dagen. Og jeg kan absolutt ikke begynne å legge ut om alt sammen. Men nevner 2 små ting likevel.

1. POST
Ja, jeg blir alltid så glad når det ligger noe i postkassen vår. Særlig hvis det står mitt navn på! Og hittil har jeg fått flere koselige kort og brev. Det er jo ganske fantastisk. At man kan sende kort til hverandre fra ulike deler av verden. Så kort/brev er bra. De gjør meg glad. Og de pynter nå en liten del av veggen på rommet mitt sammen med to familiebilder fra sommern 07. Jeg har også hengt opp den fine serviett-tegningen jeg fikk av Adrian og overraskelses-lappen Therese gav meg. Men det er plass til mer altså..Dermed sendes det en stor takk til min kjære Eline i Kristiansand. Erik i Florida. Bestemor og Bestefar i Lofoten. Mamma. Johanna og Elisabeth i Carlisle (Nord-England). Eirik i Oslo. Marie og Erik (og Juff?) i Portugal/Oslo. Flotte folk. Dere kan jo gjette hvilke kort som er fra hvem??

2. BESØK
Ja, det er folk som kommer og besøker meg skjønner dere. Det blir bra. Og jeg gleder meg over tanken på at det er noen som faktisk kommer på besøk, og ikke bare snakker om det. For det kan jo fort skje. Og det er forståelig. Er litt der en gang iblant selv. Med tanke på å besøke Erik og Peter for eksempel. Men men. Litt besøk her i London blir i hvertfall svært så hyggelig!! Audun og Øystein. Mamma og Marie.. noen fler? Dere er hjertelig velkommen!

Hm, tror det var det?! Nei, forresten. Vil benytte muligheten til å takke for koselige mailer, bloggkommentarer og facebookmeldinger og sånt også. For det setter jeg veldig pris på. Så takk skal dere ha. Det er bare det at det er noe ekstra med et kort i postkassen liksom. Mer personlig? Nei, jeg vet ikke jeg. Mer nostalgisk? Kanskje?! Gammeldags? Tja!? Morsomt og spennende er det i hvertfall!

søndag 12. oktober 2008

Det var sommer, det var sol...

Og jeg skjønner egentlig ingenting. For det er liksom så bra vær her borte. Folk sa at været i London var grått. Foreløpig har jeg andre erfaringer.Therese foran Buckingham PalaceHvor er det kjipe, grå London-været jeg trodde jeg måtte forberede meg på? Hvor er kjedelig høst, regn, skyer, vind, og kulde? Ikke her hvertfall.. Det er fantastisk deilig:)

De tre siste dagene har vært preget av følgende:
- SOL
- Therese
- Parker
- Blå himmel
- Fridager
- 20 grader
- Janne Lise
- Fine farger
- Brownies
- Walking
- Avslapping
Her ser dere noen bilder fra helgen.
Fredag var jeg og Therese på tur. Kort oppsummert:

Piccadilly Circus
Trafalgar Square
St James' Park
Buckingham Palace
Hyde Park
Speaker's Corner
Harrods
Green Park
..og så: Piccadilly-Leicester Square-Covent Garden og til Holborn og Lambs Conduit Street. Herlig og laang gåtur!

Lørdag gikk Janne Lise og jeg en tur på formiddagen. Senere på kvelden møtte jeg Therese i byen og så ble hun med hit og vi lagde brownies og så film.
Janne Lise og Helene foran St. Paul's Cathedral, foran og bak..
Lørdag:
Lincoln's Inn Fields
St. Paul's Cathedral
Millenium Bridge
England-Kasakstan
Lillywhites
Mc Flurry
Brownies
The Terminal
God stemning
Søndag: Gudstjeneste kl.11 og kl.18. Noen herlige timer på gresset i Lincoln's Inn Fields mellom det. Liten, koselig park 5min gange hjemmefra. Utrolig godt å ligge i parken med solen i ansiktet. Det er tross alt 12. oktober. Deilig å ta av skoene og kjenne gresset under føttene. Sommer? Med vakre glimt av høstfarger.
Søndagsskole
Kirkekaffe
Mer kirkekaffe/piknik
Starbucks
Mer brownies
Sol
Gudstjeneste
Pizza

..og her er vi nå!
Søndag kveld.
3 dager med blå himmel og mange fine opplevelser!
Jeg er takknemlig!

lørdag 11. oktober 2008

Ukens bilde

Da var det lørdag igjen, og det er tid for et nytt "ukens bilde"..

Jeg merker at jeg liker denne spalten her. Det legges liksom ikke opp til så mange gode setninger og formuleringer. Det er bildet som er i fokus.
Denne uken er det et bilde av meg, lekkert oppstilt foran Tower Bridge. Fotograf: Therese

Tower Bridge er en av utrolig mange turist-attraksjoner i denne herlige byen. Mange kan, ved en feiltakelse(?), kalle denne broen London Bridge, men det er det altså ikke. Så vet dere det. London Bridge ligger ved siden av, men er ikke med på dette bildet. Og London Bridge er ikke noe særlig å ta bilde av. Det er bare en vanlig bro liksom. Tower Bridge derimot. Wow. Stilige saker. Det er en klaffebro eller hva det heter. Sånn at den kan åpnes hvis det kommer store båter. Ja, dere skjønner. Og den ligger like ved Tower of London, logisk nok. Hvis noen lurer, så ble denne broen bygget på 1800-tallet. Men det får holde. Mer fakta finnes på detta glimrandes internettet, for spesielt interesserte.

mandag 6. oktober 2008

Saman er ein mindre aleine

Det er så utrolig sant det!
At saman er ein mindre aleine.
Det sier seg jo selv.
Og denne boken fikk jeg til bursdagen min i juni. Saman er ein mindre aleine, av Anna Gavalda.

Det tok såklart litt tid før jeg begynte å lese den. Leste vel egentlig ikke de første sidene før jeg hadde vært i England noen uker. Men nå er jeg ferdig. Det var rett og slett en veldig bra bok. De som har kjent meg en stund, vet at jeg ikke er noen lese-hest. Jeg har aldri følt at jeg har hatt så mye tid til å lese bøker. Men denne boken leste jeg fort. Har aldri lest over 600 sider på nynorsk så fort før, tror jeg. Nei, jeg vet. Det kan jo nevnes at jeg ikke har prøvd heller. Men det var ikke poenget. Jeg prøver å si at det var en veldig bra bok. Anbefales på det sterkeste.

Fra bokomslaget:
"Saman er ein mindre aleine er ei stor og medrivande forteljing om fire menneske, Camille, Philibert, Franck og Paulette, som av ulike grunnar kjem til å møtast. Det er ein kjærleiksroman, ein roman om livet, om relasjonar og kokkekunst. Handlinga utspelar seg i området rundt Eiffeltårnet i Paris."

Og så kom jeg til å tenke på en ting. På kjøkkenet hjemme har vi, på en ellers koselig og overfylt korktavle, hengende et gammelt kort. Jeg vet egentlig ikke helt hva det er eller hvor det kommer fra? Men det står noen fine ord om det å være sammen der. Det står på dansk. Med grønn-blå skrift. Jeg husker ikke helt hva det står heller faktisk.. men det siste som står er noe sånt som (fritt etter hukommelsen) "..vi kan mæget mere, enn dobbelt så mæget, SAMMEN".

Saman er ein i allefall mindre aleine!!

lørdag 4. oktober 2008

Ukens bilde

How to cross the road?

Etter en kort tenkepause finner du vel ut at ..hm, det er ikke så mange måter å gjøre det på egentlig. Men noen ganger er det lettere enn andre. Det er generelt veeeldig mange biler, taxier og syklister her i London. Og de holder ikke et moderat tempo, for å si det sånn. Hva nå enn moderat betyr, så vet jeg at bilene her kjører fortere enn det.

Og så, til dere som ikke visste det, og til alle dere som hadde glemt det, så kjører man på feil side av veien her i England. Rattet er jo ikke på venstre side lenger, og jeg er glad for at jeg ikke skal kjøre bil dette året. Selvom det er gøy å kjøre bil da. Det føles derimot veldig rart å sitte på med folk. Sitte i passasjersetet på venstre side og se bilene komme i mot. Men sånn er det. Og man blir vant til det.

Det komiske er jo når de sier at det er vi som kjører på feil side av veien. Men vet du hva!! Det er jo tross alt vi som kjører på "the right side of the road"! De har virkelig misforstått altså.

Tilbake til ukens bilde. Det er tatt i Oxford Street. Merkelig nok klarte jeg å ta et bilde av denne forgjengerovergangen uten at det kom noen mennesker i veien. Ganske fornøyd. For dette er nemlig noe som har vært til stor hjelp i starten på dette London-eventyret. Når bilene kjører på feil side, må man venne seg til å først og fremst se til høyre, og ikke til venstre, før man krysser veien. Jeg fikk en såpass god oppdragelse i storbyen Oslo, at jeg lærte å se både til venstre, høyre og venstre igjen.. evt vente på grønn mann og alt det der. Men her ble ting plutselig litt mer utfordrende!! Det er bare å komme og prøve. Det skjer automatisk: man ser til venstre før man skal krysse gaten.

Alt blir enklere med litt øvelse og erfaring. Heldigvis. Jeg blir jo mer og mer vant til trafikken her borte. Ofte er gatene enveiskjørte også forresten, og da er det nye problemer som dukker opp. Tilslutt kommer det 2 gode tips:

1) Se på bakken. "Look right" og "Look left" er en sikker vinner!
2) Gå når alle andre går! Bare sørg for å være litt sånn "inni klynga" liksom.

onsdag 1. oktober 2008

Happy New Year

Da var det onsdag kveld, jeg har igjen kommet fra en heidundranes bra fotballtrening og nå blogger jeg litt. Dette har vært en bra dag. Annerledes, men bra. Sto opp tidligere enn noen gang, og var ute av leiligheten allerede klokken 8.00 (!!) Vi skulle nemlig til Twickenham og ha såkalt "leadership training" med noen andre ettåringer fra andre kirker. Det skal vi ha den første onsdagen i hver måned. 4 norske og 6 engelske. Det var svært så vellykket i dag. Noen av oss kom såklart litt forsinket da. Ikke bare fordi Holborn Station var stengt en liten periode akkurat i dag morges, så vi måtte gå litt lenger (til Covent Garden).. men rett og slett fordi vi ikke hadde planlagt at det kunne være såå mye morgen-rush. Men det var det. African time? Jeg liker det jeg. Men det liker ikke britene. De er så sinnsykt opptatt av tid de. Mye mer enn vi er i Norge. En smule frustrerende og irriterende en gang i blant kanskje?

Etterpå gikk vi en tur over London Bridge og Tower Bridge, og rundt ved Tower of London og St. Paul's Cathedral og sånt. Flotters. God stemning. Sol. Blå himmel. Noen få skyer. Litt vind. Mye turister. Therese og Adrian tok bilder. Therese har lagt ut noen.. Ta en titt på hennes blogg her.

Senere ikveld var det altså fotballtrening igjen. Denne gangen med egne sko og treningsklær. Jeg er skikkelig fornøyd med den greia der. Å ha funnet et lag med passe godt nivå, hyggelige og ivrige folk, bra trener og gode treningsforhold. Kult. Idag var skuddene litt bedre og jeg var enda nærmere å treffe tverrliggeren enn forrige gang, under "om å gjøre å treffe tverra fra litt utenfor 16metern-konkurransen". Bra spilldel. Og nå føler jeg plutselig at dette ble en slags treningsdagbok på nett. Det var ikke meningen. Poenget var vel at.. eh, ja hva var det egentlig? At jeg liker å ha kunstgress under føttene og en ball i beina. Nettopp.

Og idag fant jeg forresten ut at John, trenern, er jøde. Jøder er fine mennesker. Det er flere av jentene på laget som er jøder. Så derfor er det forhåndsmeldt svakt oppmøte på trening neste uke, fordi det er forsoningsdag og faste. Jom Kippur, kalles det vel?! Og nå feires det "Happy New Year"..eller Rosj Hasjana, på hebraisk. Kate smilte lurt og ønsket derfor alle godt nyttår etter treningen i dag. Veldig interessante greier. Hadde en utrolig fin og lærerik samtale med John i bilen på vei til tuben etter trening i dag. Fikk kjapt repetert mye av KRL-stoffet fra skolen i dag gitt. Bra. Og sånn ellers, siden jeg først kom inn på dette religions-teamet.. så er det veldig mange muslimer i dette området her vi bor. Og mange av barna som kommer i kirken er muslimer. Det er utrolig interessant. Veldig spennende. Mens det har vært ramadan, har det nemlig vært mindre oppmøte på både Kidsclub og på søndagsskolen, men det kommer seg vel igjen nå i oktober. Men nok om det.

Jeg tror det var alt for i dag. Ingen bilder. Hm? Joda, det blir et bilde likevel. Av det unike England-teamet. 4 i London og 4 i Carlisle. London-folka til venstre og de andre til høyre. Det tror jeg er tilfeldig, men sånn ble det visst..
Og Johanna har så fint hår at vi nesten ikke ser Ana, men men..