tirsdag 30. september 2008

+44 bla bla..

Jada folkens.. jeg har skaffet meg engelsk mobil, og tenkte å dele nummeret mitt med omverdenen. Engelsk mobil? Det hørtes rart ut, det er jo bare en ganske så vanlig Sony Ericsson. Men men.. I Kamerun i fjor tok det vel ca 2 måneder eller noe før vi skaffet oss et SIM-kort og samtidig hadde en telefon som ikke var låst. Og Eline og jeg klarte oss fint med én felles mobil i 6 måneder vi:) Og joda, det tok litt tid her borte også gitt, men nå er i hvertfall alt i orden. Ny mobil, nytt nummer, ellers alt som før.. Så da er det bare å gi lyd fra seg om noen skulle få lyst.

+44 7531 666 487

(..og jeg kan det faktisk utenat allerede. Ganske stolt!)

lørdag 27. september 2008

Ukens bilde.. ny spalte?

London
Telefonbokser
Gamle
Røde
Morsomme
Stilige
Nostalgiske
Turistattrasjoner
Kule
Virker de?
..jada, det skal jeg si deg at de gjør. Og folk bruker de faktisk. Vet du hvorfor? Det er fordi det faktisk er ganske billig å ringe fra telefonbokser her i London. Så vet du det.

onsdag 24. september 2008

Hampstead FC

It's a wonderful world...

Ååh.. jeg er bare så utrolig fornøyd akkurat nå, så jeg setter meg ned og skriver et lite blogginnlegg og så kan jeg heller sove etterpå. Begynner ikke før kl 13 imorgen uansett. Men før det har jeg planer om en løpetur da.. jaja, nok om det. Jeg har nettopp kommet hjem fra en svært positiv opplevelse!! Jeg har nemlig vært på fotballtrening. Wohoo!!

Det begynte slik.. jeg fant ut at jeg ville finne meg et fotball-lag her borte. Jeg savner å spille fotball. Sånn organisert fotball liksom. Så jeg gjorde litt research på dette finfine internettet på mandag. Jeg fant noen aktuelle klubber, sendte noen mailer, fikk noen svar, og plutselig, 2(!) dager etter, skulle jeg dra for å titte på en trening med et av lagene. Hampstead heter det. Jeg visste rett og slett veldig lite. Hva slags jenter er på laget? Alder? Er de gode? Er de dårlige? Vil de ha nye spillere? Hvordan er treningene? Ja, alt mulig var uklart egentlig. Men jeg bestemte meg for at det var jo bare å hive seg ut i det. Hvis jeg ville spille fotball her, kunne jeg ikke sitte hjemme og vente på at noen inviterte meg med.. Så å dra for å se på en trening kunne vel ikke skade.

John, trenern, sendte meg en melding idag og sa at "I can pick you up from Belsize park tube at 7.20ish." og der var vi igang. Jeg var glad. Og spent. Jeg tok på meg en joggebukse og et par hvite fotballsokker brettet litt sånn over buksa. Den gode, grå hettegensern fra gutteavdelingen på Hennes, og Matias sin blå vindjakke ble også tatt i bruk. Jeg skulle ikke fryse hvertfall. (..og jeg tok med paraplyen også. London altså, man vet aldri..) Jeg visste ikke hvordan han så ut, men jeg tenkte det kunne hjelpe han til å finne meg? Ikke paraplyen, men joggebuksa! Det er jo uansett greit å se litt sporty ut vetu. Skulle jo tross alt på trening, selvom jeg ikke skulle trene.

Alt gikk strålende. Han plukket meg opp, og jeg møtte de andre jentene. Ca 17 spillere. Herlige folk. Og John hadde et par ekstra fotballsko liggende han. Så plutselig synes de alle sammen at jeg skulle bli med å trene. Jaja, det var vel ikke planen. Men jeg takket jo ikke nei. Hadde jo tross alt på meg joggebukse. Men det var liksom det. Hehe. Og skoene var litt store forresten.

Det var en deilig følelse. Bare det å kjenne kunstgresset under føttene med fotballsko på. Lenge siden sist!! Oppvarming og basisøvelsene gikk fint. Mye av det samme som vi drev med i MS. Kult. Skuddene mine var det vel ikke full futt i, men det kommer seg nok. Er jo veldig greit å skylde på de store skoene jeg hadde lånt.. Jeg putta under spilldelen(!), og alle var enige om at det var en fin trening.. Så får vi se hva det blir til. Satser på at jeg dukker opp neste onsdag også.

Så det var dagens, ukas, månedens(?) gladnyhet! Og jeg ville rett og slett bare dele den med dere!

fredag 19. september 2008

Viva La Vida

Sitter i sofaen og hører på Coldplay. Jeg koser meg. Har spist en god middag sammen med Janne Lise. Dette har vært en bra dag. Fredag. Fridag. Sov lenge, eller, til klokken 10. Så møtte jeg Mari Gjerpe som jeg gikk på Hald med i fjor. Hun er nemlig i London i helgen sammen med 2 venninner. Therese og Mari og jeg hadde dermed litt kvalitetstid i leiligheten vår, før vi tok turen til British Museum. Jeg har vært i England i akkurat 1 måned nå, og følte det var på tide å titte innom dette museumet, som ligger rett ved der vi bor.

Kjempefint og oppstilt bilde foran British Museum

Å gå på museum i London er gratis vet du, så vi ville endelig benytte oss av denne unike muligheten! Vi overlot Mari til sine to tur-kamerater og fant en "Museum Map". Therese og jeg hadde absolutt ingen planer om å komme oss gjennom alt, siden dette museumet tross alt er utrolig stort. Men vi tuslet rundt, og hadde det egentlig veldig fint. Museum kan være kjedelig. Men de kjedelige delene er det jo bare å gå fort gjennom eller hoppe over. Og plutselig, to timer senere, hadde vi vært innom det meste. Men du. Nå er du heldig. Dette kommer til å ta ca 2 minutter. Kun noen få glimt fra museumet.. Se så glad og fornøyd frøken Holm var da hun kom til nok en krukke-stein-og-skulptur-avdeling!

Her var et rom med de nyeste funnene fra Europa. (les: det britene har stjålet fra europeerne det siste århundret!)
Veldig mange rare ting disse britene har dratt med seg gitt. Jeg trodde ikke det gikk an å finne/stjele såå mange merkelige ting. British Museum er nemlig ikke et museum med britiske ting (som man kanskje kan tro?!) Dette er etasjer med alt mulig britene har stjålet fra andre, og er stolte av? og gjerne viser frem til turister. Interessant.
Meg og Mari
Krukker, smykker, metalldingser, hatter, spyd, vesker, stempel, tepper, statuer, pyntegjenstander, talerkner, våpen, bøker, kopper, lysestaker .. masse teite og spennende ting. Og myye mer. Men hjelpe meg. Hvorfor i all verden tok de med seg mumier? Menneskekropper liksom?! Britene var rare på den tiden, tror jeg.. Eller, de hadde andre behov i alle fall.
Men denne avdelingen var kanskje den jeg likte best. Det skal sies. Det var såklart litt spennende å se ting fra Kamerun også, men det har jeg jo sett før.. Og det de hadde fått med seg derfra (som finnes i museumet) var bare noen hatter. Ikke særlig spennende. MEN: noe av det mest fasinerende var egentlig å tenke på at alt dette er ting og tang som britene har hentet hjem til sitt eget land, fra Afrika, Sør-Amerika, Asia, Midtøsten, Europa, Nord-Amerika.. Ja, de har vært overalt. Og stooore steiner, kister og statuer og alt mulig har de tatt med seg. Svære saker. Og mumier! Et dødt menneske som ble gravet ned i sanden rett etter at han døde. Huden er derfor tørket ut/inn og vi ser ikke bare skjellettet slik man vanligvis gjør..men kroppen. Og litt av håret er fortsatt på hodet. Ikke spør meg hvorfor eller hvordan det går an. Men det var noe med det at han ble begravet så fort i den tørre og varme sanden tror jeg. Ekkelt? Ja, det synes jeg.
Hvorfor tok britene med seg denne? Jeg bare spør..

Men nok mumie-snakk for denne gang. Tilbake til Coldplay. Søsteren min har vært på Coldplay-konsert ikveld. Hun er heldig. Hun er nydelig. She used to rule the world.. hm?! Used to?

Viva La Vida

mandag 15. september 2008

Oppdagelsesferd

Fin by
Stor by
Storby
Fin storby

Her om dagen gikk jeg på oppdagelsesferd. Eller, det var egentlig bare en liten tur i området, og jeg hadde faktisk tittet på kartet på forhånd. Men oppdagelsesferd høres spennende ut. Etter å ha vært innom mange ukjente gater kom jeg etter hvert til The Regent’s Park. Det var en stor og vakker park. Midt mellom heftig bytrafikk og folk som går fort (nesten småløper) av gårde, finnes det mange hyggelige parker her i London. Regent’s Park er altså en av de. Og her var jeg forrige uke. En fin opplevelse. Jeg satte i-poden på miks sanger og ruslet i vei. Og jeg hadde med meg kamera. Så da tok jeg noen bilder. Noe av det som fasinerte meg i parken, var alle de fine blomstene og fontenene og sånt. Turist? Tja, sånn passe. Men det var gøy.


Sletta?
Dette her minnet meg litt om Ekebergsletta. Det var derfor jeg tok et bilde av det! Dere ser det nok ikke på det lille bildet, men målene hadde ikke nett. Teit. Men fint gress.
Oversiktskart
Jeg trasket litt langs Regent’s kanal også. Det var utrolig koselig. Helt alene. Men jeg likte det. Før, da jeg var mindre, tror jeg ikke at jeg ville likt det. Men nå synes jeg det var helt fantastisk. Hele turen var veldig bra egentlig. Det å gå for seg selv. Det høres jo fryktelig ensomt ut. Men det var deilig. Det å kunne gå i sitt eget (mitt) tempo til en hver tid. Kunne sette seg ned på akkurat den benken jeg vil, akkurat når jeg vil. Og hvis folk ser på meg, fordi jeg sitter alene på en benk.. Ja, så samma det da vel. Da får de bare se da. Hvis de vil det. Det gjør jo ikke meg noe. Jeg var bare på tur alene jeg. Og jeg likte det.
Åj, her bor det nok noen staselige folk, tenkte jeg, da jeg trasket forbi disse husene langs kanalen..Deilig å være alene faktisk. Jeg tror ikke jeg har vært så flink til det før. Men tenk. Gjøre akkurat som du vil. Stoppe for å se på de som spiller fotball, bare fordi jeg hadde lyst. Ikke fordi de var så veldig flinke. Jeg tror faktisk det var en skoleklasse eller noe, som trente. Men uansett, en bra opplevelse! Jeg savner fotball. Men det ordner seg. Gå tur, sa folk..
Og så. Et bilde av et ekorn. Jeg trodde ikke jeg skulle ta bilde av ekorn. For her om dagen snakket jeg med en engelsk dame. Hun fortalte om alle de rare turistene (og amerikanerne, sa hun..) som alltid skulle ta bilde av ekorn i parkene. "Har de ikke ekorn i sitt eget land, eller?", spurte hun litt oppgitt og forvirret. Og jeg nikket, og tenkte at jeg var vel enig i det hun sa.. Hvorfor ta bilde av et ekorn liksom? Men så gikk jeg rundt i denne parken da. Og det var jo masse søte, små ekorn overalt. Denne lille karen knasket på en nøtt mens han hang nedover langs trestammen. Ganske kult. Og ja, jeg tok et bilde..
Jogge? Ja, mange som driver med slikt. Jeg ble inspirert og løp meg en tur i ja.. Regent's Park dagen etter. Fornøyd.
Og plutselig er man ute i den store verden igjen. Tilbake til biler og bråk og storbystøy. Men det er en fin storby. Det skal sies. Og jeg er glad jeg har folk rundt meg rimelig ofte. Hvis ikke blir det ensomt. Jeg liker å ha folk i nærheten. Men å gå tur med seg selv går faktisk ganske bra.

torsdag 11. september 2008

Torsdag ..en vanlig dag?

Hva gjør jeg egentlig her borte..? Og hvordan kommer dette året til å bli? Det lurer jeg ofte på selv også. Men nå begynner ting å falle litt på plass. Jeg får mer og mer oversikt over hva som skjer og hvilke arbeidsoppgaver som venter. Det ser bra ut. Men det er mye som ikke har kommet i gang enda. Det er fordi sommerferien her nettopp er ferdig. De fleste studentene begynner igjen på mandag. Snakker om laaang ferie!! Men jeg tenkte å gi en liten oppdatering på hvordan en dag kan se ut.. Eller, jeg vet ikke om dette var en vanlig torsdag egentlig, men her er hvertfall en kort oppsummering av torsdag 11. september.

  • Sove lenge. Vi begynner ekstra sent på torsdager. Deilig.
  • 12.25 gikk vi til kirken.. og 5 minutter senere var vi der.
  • Idag var det visst noe som kalles "open house" i kirken. Da er det alle mulige slags folk som kommer innom kirken og får kaffe, te, kjeks og småkaker og en hyggelig samtale.
  • Jeg satte meg ned i sofaen og hilste på damen fra Kongo som jeg har hilst på en gang før. Therese heter hun visst. Hun kan ikke så mye engelsk, så vi pratet fransk sammen. Hun er ca 60 år kanskje? (vanskelig å tippe alder på eldre damer..) Og hun prøver å lære seg mer engelsk. Jeg hjalp henne litt idag. Veldig hyggelig:) Og vi pratet om både vær og vind, kirkeliv i Afrika og Europa, hullete veier, bygninger med mange etasjer og mye mer.
  • Så spilte jeg litt Scrabble med en annen engelsk dame og en mann fra Malta. Therese har aldri spilt det før og synes naturlig nok det så ut som et vanskelig spill. Det skjønner jeg godt. Jeg synes det var litt vanskelig selv, for mitt ordforråd er ikke svært godt utviklet. Jeg håper vi kan skaffe Rummy eller noe. Tall er liksom litt greiere..
  • Deretter kom det en mann som heter Joseph, som er halvt italiensk og halv fra Eritrea. Og så kom det en tysk dame innom. Plutselig var det internasjonal samling i sofaene i St. George's!
  • Så gikk jeg hjem og hentet en paraply og spiste en brødskive.
  • Etter det, sånn i halv 4 tiden, gikk Janet, Janne Lise og jeg på "home visiting". Vi besøkte noen av barna som kommer i kirken, og gav dem info-ark de kan fargelegge og minnet dem på at det er Kidzone og Totzone på søndag, Kidzclub games evening neste torsdag, og vanlig Kidzclub om 2 uker eller noe.. tja. Noe sånt.
  • Senere var det Children's team meeting i kirken. Alle gode møter begynner med god mat? God mat var det hvertfall. Jeg hadde skåret opp tomater. Det var lasagne og salat.. og skikkelig god sjokoladekake til dessert. Og jordbær. Mmm.. :)
  • Fint møte. Møtte noen av de andre frivillige/lederne som er med i menigheten.
  • Og så, i halv 11 tiden var vi endelig hjemme igjen, etter å ha fått med oss strykebrett og strykejern. Jeg stryker vel egentlig aldri klær, men det kan jeg kanskje begynne med?

Nå kom jeg på noe som gjør at denne dagen ikke er en vanlig dag likevel. "Children's team meeting" er det nemlig bare en gang i året. Hehe. Men hyggelig var det.

Fredag er fortsatt fridag. Fint. Det skal det være resten av året faktisk. Jeg synes det er en bra plan. Og på lørdag er vi invitert til en som heter Fiona. Hun er en av de andre unge lederne i kirken. Hyggelig. Vi har blitt godt tatt i mot av alle her. Jeg føler meg utrolig velkommen. Det er kanskje noe av det beste sålangt. De er takknemlige for at vi er her. Og det er jo vi også.. for at vi får være her! Så det er flere som inviterer oss på lunsj, kaffe og te. Og det er fint. Jeg merker jeg blir glad av å tenke på det. Jeg var egentlig forberedt på en haug med briter som har nok med seg selv og sitt eget. Men så bryr de seg veldig mye om oss. Og de lurer på om vi har det bra, og om leiligheten er grei, om det er noe vi trenger, om vi vil komme på "a cup of tea" en dag og så videre.. Herlig. Takk. Amen.

onsdag 10. september 2008

London - Oslo, Oslo - London

Fine dager i Oslo. Mye bra folk. Mange hyggelige dager. Mye kvalitetstid med familien!!

Ja, jeg har vært i Norge. Allerede. Bare litt over to uker etter at jeg dro til England, kom jeg hjem igjen. Og i Oslo har jeg rukket mye forskjellig på få dager. Young-yes, diktskriving hos Skaga, resteparty, Pascal-date med mamma, a-lagskamp, joggetur med Marie, konsert.. Ja, litt av hvert.

Men, her er grunnen til at jeg har vært hjemme på Nordstrand noen dager. Min kjære bror Matias ble konfirmert i helgen, og det var dermed duket for kvalitetstid med slekta!! ..og det ble det:)

God mat. Fine taler. Fine sanger. Fint dikt fra søstrene og bror Unsvåg ..synes vi selv hvertfall! Lekre lysbilder. Masse herlige kaker. God is. God stemning!

Dette er Marie og Thors. Det er bra mennesker. Dette bildet er fra i sommer, da vi spiste is i hagen. Mm..det var godt. Sånn god is med sjokoladesaus som stivner på isen, og den vanlige sjokoladesausen, og karamellsaus også. Det var tider, det! Jeg tror forresten vi spiste is, både fordi det var koselig, men også fordi det var bursdagen til RK(?).. men han var ikke der.. hm?! Husker ikke helt, men koselig var det!!
Og så..
Mandag kveld var det a-lagskamp på Ekeberg, så hvorfor ikke sette seg ned på tribunen på det nye kunstgresset og nyte 3. divisjonsfotball? Det som er så hyggelig er at jeg alltid møter kjentfolk rundt/ved/i kåffahallen. Så selvom det var litt småsurt (les: London-vær!?) og kampen egentlig ikke var det heelt store, var det en fin prioritering likevel. Dette bildet av Jonna fant jeg på fjesboka, og han scoret faktisk et mål på mandag. Så vet dere det. Det var derfor jeg valgte et bilde av.. ja, Jonna!


Og jeg fikk også med meg Kirk Franklin konserten på tirsdag! Det var stor stas:) Her er meg og min nydelige søster på konsert, og et meget uskarpt mobil-bilde av Kirk og vennene hans.

Dette er Eirik og meg. Vi er ganske kule. Eller, Eirik er kul. Han sendte meg noen bilder fra avslutningen på Hald før sommern. Da ble jeg glad. Dette var et av de beste bildene spør du meg. Så jeg ville dele det med dere. Ps: jeg tror jeg har på meg kjole..
I England (eller, i London hvertfall ..skal ikke uttale meg om noe jeg kanskje ikke har fullstendig peiling på) har alle gater navn sånn som i Norge! På vei hjem forrige uke gikk jeg plutselig forbi dette skiltet. "Fisher Street". Og siden en av mine beste venner heter Erik Fisher, synes jeg dette var litt morsomt. Så jeg tok et bilde av gateskiltet, og tenkte jeg skulle dele det med dere her på bloggen min.. Til ære for Erik.

Og nå er jeg altså tilbake i London. Jeg har det fint her. Håper du har det fint der du er. Nå har vi fått internett i leiligheten forresten, sånn på ordentlig. Så nå trenger vi ikke å koble oss til naboen sitt lenger. Det er jo fint.

onsdag 3. september 2008

Flat 3, 58 Lambs Conduit Street

Hei igjen. Her er et nytt innlegg. Eller, nye bilder, mener jeg. 1 uke i Lambs Conduit Street, og her kommer bildene. Bilder av leiligheten vi bor i. Jeg hadde nettopp en liten knipse-runde i de ulike rommene, og her er resultatet. Jeg fant ut at det er vanskelig å ta gode bilder av rom. Hvertfall uten kamera med god vid-vinkel, eller hva det heter..? Så her kommer det mange bilder. Det er bare å rulle seg nedover. La oss begynne på.. hm, badet?

Og så kommer kjøkkenet..
Og på dette bildet ser vi faktisk ut i stuen, så da går vi videre inn i stua.. stuen, stua? hm, samma!!Og tilslutt rommet mitt. Jeg må si jeg er veldig fornøyd med rommet. Det er stort, lyst og generelt veldig fint. Jeg har aldri hatt så stort rom, så stor seng, så mye skap-plass og så store vinduer før.. eller vegg-til-vegg teppe da. Men altså. Rommet mitt er bra. Jeg liker det.
Dette skapet (til venstre) er større enn det ser ut som..Du kan nemlig gå inn i det. Walk-in-closet, kaller de det visst. Det er bare ikke så mye inni det enda..Her derimot. Her er det litt mer. Dette er det andre skapet. Og litt vindu. Og litt seng. Og litt lampe.

Og vi må ikke glemme gangen. Her er den.. og inn til venstre her. Ved siden av rommet mitt.....der bor Janne Lise! Her er hun.
Det var det. Nå har du forhåpentligvis fått et innblikk i hvordan jeg bor. Bilder av gaten kommer kanskje senere. Og kanskje et bilde av de 60 trappetrinnene vi går opp og ned hver dag?
(La du merke til at det var sånn passe ryddig rundt omkring forresten? Det gjorde i hvertfall jeg.. Og jeg vet grunnen. Det var fordi Therese, Adrian og Sarah var på besøk/lunsj hos oss i dag. Så vi hadde ryddet. Så vet dere det. Og det var veldig hyggelig å ha besøk! Og dette var vel vår første team-dag faktisk. Hver onsdag skal vi ha team-dag. Det blir bra! Så vet dere det også!)